HVORFOR BEHØVES SJM?

VOKSENMOBBING

KONFLIKTUTVIKLING

ER DU I FARESONEN?

PSYKISKE OG FYSISKE REAKSJONER

OMFANG, KOSTNADER, UFØRHET

TRAKASSERINGSAKER

FORSKNING

ARTIKLER

HVA KAN VI GJØRE FOR DEG ?

MELDE DEG INN?

Hvordan kontakte oss?

Telefon:
22 29 89 89


INTEGRERING AV TRAUMER I EN KULTUR - ER DET MULIG?
Av Sverre Varvin, Psykososialt senter for flyktninger.

"Man ser mer gjennom en tåre enn gjennom et teleskop". Talmud

En målsetting for psykoanalytisk orientert psykoterapeutisk behandling av pasienter som har vært traumatisert, er integrering. Med integrering menes en gjennomarbeidelse av de traumatiske hendelsene slik at de kan gis en mening i den indre verden, og slik at de ikke lenger må opptre som "fremmedlegemer" eller fremmedelementer som man ser opptre i repeterende traumatiske drømmer eller innvaderende gjenopplevelser. Integrering er en meget komplisert prosess. Det er vanskelige følelsesmessige og kognitive reaksjoner som settes i gang ved traumatisering, og hver person vil reagere unikt, avhengig bl.a. av forhistorie, personlighet, traumets karakter etc.

Et eksempel:
En person blir vitne til en bilulykke. Forangående bil kjører av veien og inn i et stort veiskilt. Bilen blir smadret. Hun kommer til ulykkesstedet og ser to sterkt blødende mennesker. I tiden etter kommer ulykken tilbake som flash-backs og også i drømmer. Hun blir engstelig når hun kjører, og generelt mer forsiktig også i den grad at den forsiktige kjøringen kan være til fare for andre trafikanter.

Gjennomarbeiding - integrering - sorgarbeid
Hva har skjedd? Ved å se ulykken ble hun konfrontert med muligheten for ødeleggelse av kroppen og av død; en identifisering med de forulykkede. Hun opplevde at hun var ute av stand til å gjøre noe for å stoppe en katastrofe hun så skje; en momentan følelse av total hjelpeløshet både stilt overfor dødsfaren, og som utenforstående potensiell hjelper. Dette konfronterer henne med en følelse av hjelpeløshet og en katastrofal angst som har sine røtter i det lille spedbarns totale hjelpeløshet og avhengighet av det ytre objekt, moren. At hjelpeløsheten ikke var total, dvs at det var en partiell opplevelse, vises ved at hun klarte å handle rimelig rasjonelt etter ulykken, og at hun klarte å snakke om det etterpå. Men symptomer får hun, og det må snakkes om gang etter gang fordi minnene og bildene trenger seg på. Traumet ligger i det at hun uten åkunne beskytte seg ble konfrontert med noe som satte henne i en tilstand av hjelpeløshet, eller kanskje rettere sagt, at hun ble konfrontert med seg selv som helt hjelpeløs uten å være forberedt på det.

Hva så hvis det er multiple traumer, når man selv er den utsatte, når det er andre mennesker som påfører en traumene, når de varer over lang tid, når man ikke har noen trygge personer å snakke med? Og videre; hvis man etter at det er over tvinges til å leve i eksil? Hvordan er det da mulig å gjennomarbeide, integrere (skape mening) og sørge over det som har skjedd med en selv og ens nærmeste?

Hjelp med å sette den traumatiske erfaringen i perspektiv.
Det er kjent at den traumatiserte kan helt miste seg selv i traumehistorien, at de kan bli sin traumehistorie, som noen uttrykker det. Hjelp til å sette traumet i et historisk perspektiv, integrere det og foreta det nødvendige sorgarbeid må bli et av de viktige langsiktige mål. Her kan den individuelle psykoterapi ha en sentral plass.

Reintegrering i en større meningsfull sammenheng.
Traumatiserte føler ofte at verden ikke lenger gir mening, og at de ikke lenger har noen meningsfull plass i den. Når det har skjedd menneskerettighetsbrudd, kan det gi "skader" på indre moral og en opplevelse av at det ikke finnes noen ytre moral eller rettferdighet. Forutsigbarheten i behandlingen, den etiske standard og dens klare grenser vil, sammen med de temaer man arbeider med i terapien, være viktige faktorer som kan bidra til å gjenopprette meningsfullheten.

Integrering - er det mulig?
Tittelen stilte spørsmålet om integrering er mulig. Det er et empirisk spørsmål og det finnes få systematiske studier på området. Klinisk erfaring har man imidlertid både når det gjelder ofrene under 2. verdenskrig, og når det gjelder den nye strøm av flyktninger vi har sett de siste tiår.

Integrering, i den forstand at den traumatiske erfaring blir noe det går an å leve med uten for store omkostninger, er mulig for mange. For atter andre må man nøye seg med delvise resultater. For andre må man være innstilt på å hjelpe til med at traumet kan forsegles best mulig, bli forsøkt glemt.

Og man må huske på at det er en tid for alt, også for å bearbeide traumer. Det kan hende at det ikke er det riktige tidspunktet når man møter pasienten og man må holde kontraktmuligheten åpen for evt. senere terapeutisk kontakt.

(Hentet fra tidskriftet "Linjer" utgitt av Psykososialt senter for flyktninger)

 

Copyright © 1999-2011 Stopp JobbMobben, oppdatert 8. februar 2011