HVORFOR BEHØVES SJM?

VOKSENMOBBING

KONFLIKTUTVIKLING

ER DU I FARESONEN?

PSYKISKE OG FYSISKE REAKSJONER

OMFANG, KOSTNADER, UFØRHET

TRAKASSERINGSAKER

SJM-KURSET

FORSKNING

ARTIKLER

HVA KAN VI GJØRE FOR DEG ?

MELDE DEG INN?

Hvordan kontakte oss?

Telefon:
22 29 89 89


Førstesideoppslag i Næringslivets Ukeavis  fredag 23.10.1998:

Mobbing verre enn krigsskade
Personer som mobbes på jobben kan få vel så alvorlige senskader som krigsflyktninger og overlevende etter alvorlige ulykker, viser ny undersøkelse. Stig Berge Matthiesen og Ståle Einarsen ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen har brukt krisepsykiatriens metoder for å måle senskader etter mobbing. 76 prosent av mobbeofrene har pådratt seg posttraumatiske stressforstyrrelser og 80 prosent nedsatt arbeidsevne. – Alarmerende, sier Atle Dyregrov, leder for Senter for krisepsykologi i Bergen.
 
Kjøres på felgen av mobbing
Personer som blir mobbet på jobben kan få vel så alvorlige senskader som krigsflyktninger og overlevende etter alvorlige ulykker, viser ny undersøkelse.
Av SVEINUNG ENGELAND
  
Stig Berge Matthiesen og Ståle Einarsen ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, har bruk krisepsykologenes og krisepsykiatrenes metoder for å måle senskader etter mobbing.
     Resultatet må være en alvorlig tankevekker for så vel mobbere som ansvarlige ledere og myndigheter. Mobbeofrene skårer nemlig langt høyere enn mange grupper som rammes av ytre katastrofer som krig og andre ulykker når ettervirkninger og stressnivå måles og tallfestes.
     Redningsmannskaper i katastrofer kommer aldri opp i slike tall. Barn som har flyktet fra krigen i Bosnia skårer sjelden så høyt og kommer uansett ganske snart ned under dette nivået. Foreldrene til barna som omkom i Måbødal-ulykken, skåret heller aldri så høyt som dette, sier Atle Dyregrov, leder for Senter for krisepsykologi i Bergen.
     Mens Dyregrov betegner tallene fra mobbeoffer-undersøkelsen som alarmerende, sier en annen kapasitet innen katastrofehåndtering, Lars Weisæth ved Kontor for katastrofepsykiatri i Oslo, at tallene er urovekkende høye.
Stress-sykdom
På bakgrunn av svarene i et omfattende spørreskjema slår forskerne ved Universitetet i Bergen fast at så mange som 76 prosent av mobbe-ofrene har pådratt seg posttraumatiske stressforstyrrelser slik personer som blir utsatt for alvorlige fysiske trusler og belastninger kan bli rammet av.
     Da er stressnivået blitt så høyt at det er å regne som behandlingstrengende sykdom. Karakteristisk er blant annet skvettenhet ved plutselige lyder eller brå bevegelser, en tendens til å isolere seg fra andre, dårlig samvittighet, selvbebreidelse, skyldfølelse, og veldig svingende følelser.
     I praksis gir det seg utslag i en rekke psykiske helseplager som søvnløshet, anspenthet og frykt (se oversikten nedenfor). 80 prosent av mobbeofrene rapporterer nedsatt arbeidsevne.
Forstyrrer
Ved å anvende en av de mest brukte metodene for å måle virkningene av dramatiske hendelser, Impact Event Scale (IES), kommer forskerne frem til at to av tre blant de spurte mobbeofrene i «høy grad» sliter med påtrengende tanker og minner om mobbingen. Dette innebærer at de alt det de makter forsøker å skyve unna tanker om hendelsene og unngår steder og situasjoner som minner dem om det.
     I snitt skårer mobbeofrene 42,1 på IES-skalaen. Til sammenligning skårer bistandsarbeidere og FN-observatører som har jobbet i krigssoner 14,2, mens mannlige medisinerstudenter har et snitt på 10,6 rett etter at de har vært vitne til sin første obduksjon.
 
100.000 mobbes
Matthiesen og Einarsen har tidligere kartlagt hvor utbredt mobbing på arbeidsplassen er. Da kom de frem til at nær 5 prosent av norske arbeidstakere, eller nærmere 100.000 personer, hver dag gruer seg for å gå på jobb fordi de blir mobbet. Når de to nå skulle se nærmere på mobbeofrenes senskader, sendte de spørreskjemaene sine til Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen og Stopp JobbMobben.
     – Betyr dette at dere nå har kartlagt ekstremtilfellene, senskadene etter de helt spesielle og aller verste mobbeepisodene i norsk arbeidsliv?
     – Det er rimelig å anta at mange av dem som melder seg inn i en forening for mobbeofre er blant de hardest rammede. Men det er også mange som rammes hardt som lider i stillhet uten å organisere seg, og de fanger vi ikke opp her. Dessuten kreves det et visst psykisk overskudd for å kunne delta i undersøkelsen vår. Spørreskjemaene er ganske omfattende og tar opptil tre timer å fylle ut, sier Stig Berge Matthiesen.
     Hvor omfattende må mobbingen være for at senskadene skal bli så alvorlige som det dere beskriver?
     – Det er helt umulig å gi et klart svar på, men dette skal vi se nærmere på. Skadeomfanget er selvfølgelig avhengig av graden av mobbing og hvor lenge det pågår. For de fleste vil det nok ha vart en stund hvis de blir så nedkjørt at de rammes av posttraumatisk stress, men det kommer også an på hvor intens mobbingen har vært, sier Matthiesen.
     I undersøkelsen oppgir 65 prosent at de er blitt mobbet i mer enn to år.
 
De vanligste mobbehandlingene
·       Baksnakkelse/rykter (64%)
·       Nedvurdering (62%)
·       Tilbakeholdelse av informasjon (58%)
·       Personlig angrep/kritikk (57%)
·       Fiendtlighet/taushet som svar på spørsmål (55%)
·       Fratatt oppgaver/ansvar (51%)
·       Pålagt arbeid under ens kompetansenivå (46%)
·       Sosial utestengning (48%)
·       Sårende erting/fleiping (37%)
·       Latterliggjøring (36%)
 
De vanligste psykiske helseproblemene
·       Føler seg anspent (64%)
·       Føler seg deprimert (63%)
·       Isolerer seg (58%)
·       Har frykt for steder og situasjoner som minner om mobbingen (55%)
·       Opplever store følelsesmessige svingninger (53%)
·       Har søvnproblemer (50%)
·       Har selvmordstanker (30%)
 
PROSENTTALLENE forteller hvor stor andel av utvalget på 90 mobbeofre som oppgir at de har opplevd de forskjellige mobbehandlingene/helseproblemene
Kilde: Stig Berge Matthiesen og Ståle Einarsen, Universitetet i Bergen, 1998.

--

Fra Næringslivets Ukeavis 30.10.1998:

Lederne mobber mest
Lederne er de verste mobberne. Det viser både ny mobbeoffer-undersøkelse og erfaringene til Organisasjonen Stopp JobbMobben.
Av SVEINUNG ENGELAND
 
Næringslivets Ukeavis presenterte sist uke den første større undersøkelsen i Norge om senskader etter mobbing på arbeidsplassen, utført av Stig Berge Matthiesen og Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen. I den samme undersøkelsen oppgir nesten ni av ti mobbeofre at de er blitt mobbet av nærmeste leder. Om lag 60 prosent sier at de er blitt mobbet av andre i virksomhetens ledelse.
– Dette kommer ikke som noen overraskelse på oss. Det stemmer godt med våre erfaringer, og ofte er det mellomlederne som er et problem, sier Mailis Haugerud, kontaktperson for Stopp JobbMobben.
Hun mener en trend innen ledelsesfilosofi de siste årene hvor kreativitet og åpenhet blir lovprist, uten at man forstår hva det innebærer, er årsaken til at det er blitt flere mobbesituasjoner rundt omkring på arbeidsplassene. Selv velger hun å kalle det konfliktsituasjoner, fordi bakenforliggende forhold i bedriftskulturen ofte er utløsende faktorer. Mobbeofre betegner hun som konfliktutsatte.
– Forskning viser at konfliktutsatte ofte er dyktige, kreative og selvstendige personer som gjerne sier ifra når de oppdager noe galt, eller som kommer med forslag til løsninger som lederen ikke har tenkt på. Til sammen blir dette i mange tilfeller oppfattet som en trussel av ledelsen, sier Haugerud, og peker på typiske trekk ved det hun mener er dårlige ledere.
 
Blir brysomme
– ”Unnalureren”» er en ledertype som vil tilfredsstille alle, som bare er «hyggelig» og som lider av beslutningsimpotens. I møte med dyktige og kreative ansatte kan han lett bli trengt opp i et hjørne og vil etter hvert føle de konfliktutsatte som brysomme.
  – ”Kontrolløren” får ikke sove om natta fordi han skal vite alle detaljer og ha full oversikt. Han henger over sine ansatte og er veldig mistenksom. Da kan det for bli konflikt når noen av de ansatte blir for selvstendige og kreative.
– Mer «opplagte» mobbe-ledere er «monsteret» og «flammekasteren» som åpenlyst forulemper og trakasserer sine medarbeidere, som har et stort behov for å demonstrere egen styrke og som setter pris på andres styrke bare hvis den ikke føles personlig truende.
– Disse karakteristikkene er satt på spissen. Men vi bruker dem på våre kurs for å bevisstgjøre våre medlemmer hvilke karaktertrekk ledere kan ha og hvordan man skal takle disse egenskapene. Det er ikke til å komme bort fra at mange konfliktutsatte og kreative ikke alltid er så flinke til å velge riktig tidspunkt for å fremme sine ideer. Derfor er det viktig at de blir bevisst hvordan de kan utvikle strategisk tenkning i samarbeidsforholdet med de forskjellige lederne, sier Mailis Haugerud.

 

Tilbake til forskningsiden.

Copyright © 1999-2011 Stopp JobbMobben, oppdatert 8. februar 2011