Bakgrunn
Planleggingen av Prosjektorganisasjonen Stopp JobbMobben (SJM) startet i desember 1994. Initiativtakerne var selv konfliktutsatte, og hadde lenge følt og sett et behov for en organisasjon som kunne være til hjelp og støtte for personer i samme situasjon.

SJM ble formelt stiftet 4. mars 1996, som en prosjektorganisasjon, med en prøveperiode frem til 1.1.98. I denne perioden var det viktig å få bekreftet om organisasjonsmodellen og SJMs tilbud til medlemmene fungerte. For å høste mer erfaring med SJMs tiltak, ble prosjektperioden forlenget med ett år. Arbeidet ble evaluert i siste halvdel av 1998 og resultatet forelagt medlemmene. Spørsmålet var om SJM skulle videreføres eller nedlegges.

Det var bred enighet om at det var, og fortsatt ville være, et stort behov for det arbeidet SJM hadde startet. For medlemmene var det viktig å få sortert og systematisert problemene, samt få ideer til tiltak for konfliktløsning. Overfor arbeidsgivere og samfunnet for øvrig er det viktig med holdningsskapende arbeid. Det ble derfor besluttet å videreføre SJMs arbeid under navnet Organisasjonen Stopp JobbMobben.

Erfaringer
Vi har erfart at vi står overfor store utfordringer. Behovet for en helhetstenkning omkring mobbing i arbeidslivet og konflikthåndtering er påtakelig stort.

Hjelpeapparatet er i liten grad til hjelp for konfliktutsatte i deres vanskelige arbeids- og livssituasjon. Ansvarlige instanser har ofte mangelfull innsikt, og ikke minst – liten oversikt over de kompliserte og sammensatte problemene som mobbing, trakassering, krenkende særbehandling, psykisk vold og administrative overgrep innebærer for ansatte på en arbeidsplass, og hvilke skadevirkninger det gir på sikt av psykiske, fysiske og sosiale lidelser. Konfliktutsatte blir i stor grad kasteballer mellom ulike instanser på grunn av den oppsplitting av ansvaret som lovverket gir. En annen forklaring kan være at de ansvarlige instanser mangler både evne og vilje til å gjøre noe med tingenes tilstand.

Det har tatt SJM mange år å samle informasjon for å få oversikt over det komplekse området som involverer lover, avtaler og personalpolitikk. I tillegg har det tatt tid å kartlegge og samle erfaring om tillitsmannsapparatets, vernetjenestens, trygdevesenets og arbeidstilsynets rolle når det gjelder mobbing på arbeidsplassen. Det har vært en smertefull opplevelse å se de konfliktutsattes anstrengelser for å beholde sin integritet, selvtillit og menneskeverd, og deres fortvilelse og maktesløshet i kampen mot systemene. Likeledes deres frustrasjon og avmakt over ikke å bli trodd, og de senskader dette totalt kan føre til.

Jobben/yrket/arbeidsplassen er en stor del av det enkelte menneskes identitet. Når identiteten og menneskeverdet blir krenket, får det store konsekvenser, ikke bare for den enkelte, men også for familien. Òg det fører til betydelige økonomiske og etiske belastninger for samfunnet.

Utfordringer
I Norges Offentlige Utredning, NOU 1992:20: «Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle» står det at "Mobbing på arbeidsplassen, stress og psykiske problemer blant arbeidstakere er problemer man er blitt stadig mer opptatt av."  Det henvises her til store samfunnsøkonomiske kostnader – beregnet til ca 40 mrd.kr pr. år, som hovedsakelig kan tilbakeføres til problemer på arbeidsplassen. Problemene fører til langtidsfravær på grunn av påførte belastningslidelser og psykiske problemer. Disse kostnadene ønsker myndighetene å redusere.

I dag vet ingen med sikkerhet omfanget av mobbing på arbeidsplassen. Vårt inntrykk er at vi bare har registrert toppen av isfjellet. Det er lite statistisk materiale og store mørketall pga. underrapportering. Imidlertid er det anslått at mellom 150.000 og 200.000 mennesker føler seg uvel, truet, manipulert med og trakassert hver dag i norsk arbeidsliv. Av våre 230.000 uførepensjonister antas det at 70.000 av dem er mobbet ut av arbeidslivet (1992).

Tall må likevel aldri tilsløre det faktum at det her er snakk om enkeltskjebner, mennesker som får sin karriere ødelagt og sine liv lagt i ruiner. Av dem som hvert år tar sitt eget liv, regnes det med at 100-150 personer gjør dette med bakgrunn knyttet til vonde opplevelser i arbeidslivet.

Vi vet at det er behov for en organisasjon som setter mobbing inn i en bredere sammenheng, som ser de langsiktige perspektivene, og som vil arbeide både på individplan, overfor faggrupper og på et samfunnsmessig plan. SJM ønsker å bidra til å gi de konfliktutsatte en bedre fremtid, minske kostnadene for samfunnet og sette søkelyset på den uheldige virkning trakassering har for mellommenneskelige relasjoner og for de etiske normer i samfunnet.

Økonomiske ressurser – men aller viktigst – MEDLEMMENES bidrag er avgjørende for hva SJM kan få gjennomført på sikt.