HVORFOR BEHØVES SJM?

VOKSENMOBBING

KONFLIKTUTVIKLING

ER DU I FARESONEN?

PSYKISKE OG FYSISKE REAKSJONER

OMFANG, KOSTNADER, UFØRHET

TRAKASSERINGSAKER

SJM-KURSET

FORSKNING

ARTIKLER

HVA KAN VI GJØRE FOR DEG ?

MELDE DEG INN?

Hvordan kontakte oss?

Telefon:
22 29 89 89


Umuliussen som ble kåret til årets medarbeider
(Bedriftshelsetjenesten – brukt som maktmiddel)

Vi fikk en telefon.
”Jeg fikk så lyst til å ringe dere. Det er vel ikke så ofte dere får høre noe positivt”, sa ”Arnes” far, og dessuten vil jeg igjen takke SJM for rådgivningen vi fikk.

Arne sto ved et veivalg. Fagforeningen hans i LO ville gå til rettssak mot Arnes bedrift. Bedriften på sin side tilbød Arne kr. 40.000,- for å slutte. I påvente av rettssaken hadde Arne fått tilbud om ny jobb. SJM anbefalte Arne å akseptere en minnelig ordning, ellers kunne han miste jobbtilbudet. Arne sa opp, og ble for ca 1 år siden ansatt i den nye jobben.
Hva Arnes far kunne fortelle? Den nye arbeidsgiveren var så fornøyd med Arne at de hadde kåret han til ”Årets medarbeider”.
I vår bulletin 1/2000 vedla vi en artikkel fra Næringslivets Ukeavis om Arnes sak. Under overskriften ”Bedriftslegen gikk til ledelsen med følsomme opplysninger” ble det redegjort for hendelsesforløpet. Utdrag fra artikkelen, skrevet av journalist Sveinung Engeland, finner du nedenfor sammen med våre kommentarer.

Da ”Arne” (30) møtte til time hos bedriftslegen, fikk han beskjed om at han ikke var ønsket i bedriften. Deretter skrev bedriftslegen et brev til Arnes sjef med en vurdering av hans psykiske helse og hvordan han fungerte i jobben.
Noen måneder senere blir Arne oppsagt.

Ordinær legetime
Arne møtte til konsultasjon hos bedriftslegen etter å ha vært sykmeldt i noen måneder. Han forsto det slik at han ble innkalt fordi det var vanlig med en konsultasjon når man har vært sykmeldt et bestemt antall uker – altså en ordinær legetime. Noe annet ble ikke sagt verken før eller under timen, hevder Arne.
Senere er Arnes sak tema på et møte hvor bedriftshelsetjenesten, bedriftsledelsen og bedriftens hovedtillitsvalgte er tilstede. Arne selv var ukjent med møtet, der det blir avtalt at bedriftslegen skal gi en skriftlig redegjørelse for sitt syn på saken.

Psykiske vansker
Av den skriftlige vurderingen som bedriftslegen skriver til bedriftsledelsen dagen etter, går det fram at han bygger delvis på samtalen han nylig hadde hatt med Arne, og delvis på opplysninger han hadde fått av bedriften. I tillegg viser han til tidligere notat ved bedriftshelsetjenesten. I vurderingen heter det blant annet at Arnes særønsker har medført at det har utviklet seg et psykososialt arbeidsmiljø i bedriften som ikke er til å leve med:

”Både ..(Arne) sjølve og mor hans har ovafor bedriftsleiinga gong på gong grunngjeve åtferdsmønsteret til …(Arne) med at han har psykiske vansker. Det er all grunn til å tru at dette er rett. Etter mi vurdering må det dreie seg om angstpr. Av typen prestasjonsangst, kombinert med ei inngrodd og fastlåst misstru til bedriftsleiinga og arbeidskameratane …”

Videre heter det at Arnes atferdsmønster har vært helt uforandret i mange år og at det ikke finnes fnugg av grunnlag for å håpe på at det vil endre seg. ”Det er heller ikkje realisme i å tru at noko form for behandling av medisinsk art kan hjelpe mannen”, heter det videre, før bedriftslegen konkluderer:
”Min konklusjon er at …(Arne) av medisinske grunnar (konf. Ovanfor) – er uskikka til å arbeide som bussjåfør i …(bedriften). Han fyller det medisinske vilkår for rett til yrkesretta attføring”.

SJMs kommentar:
”Arnes mor hevder at hun ikke har kontaktet bedriftshelsetjenesten og grunngitt Arnes atferdsmønster med at han skulle ha psykiske problemer. Det bør her nevnes at bedriftslegen er en pensjonert kirurg. Etter vår vurdering er han derfor ikke kvalifisert for å stille psykiatriske diagnoser. Det bør videre nevnes at da Arne ba om kopi av ovennevnte vurdering, var store deler av dokumentet ”sladdet”. Etter en del viderverdigheter fikk han et usladdet eksemplar. Vi forstår til fulle Arne når han uttaler: ”Jeg vil aldri stole på en bedriftshelsetjeneste. Får jeg problemer igjen, går jeg heller til andre.”

Bedriftslegen: Jeg står inne for det jeg har skrevet.
- Jeg har ikke annet å si enn at jeg står inne for det jeg har skrevet. Jeg hadde ikke noe lege-pasientforhold til ”Arne”, sier en ordknapp bedriftslege når Næringlivets Ukeavis ringer ham for å få en kommentar.

- Arne oppfattet det annerledes. Hvorfor mener du det ikke var et lege-pasientforhold?
- Dette emnet har vært oppe på en rekke konferanser, så her er det ingen tvil. Bedriftslegen får sin lønn fra arbeidsgiver. Det vet alle arbeidstakere om. Det man får greie på som bedriftslege når man kontaktes av arbeidstakere, er ikke taushetsbelagt, sier legen. Men hvis det dreier seg om noe som ikke angår jobben, stiller saken seg helt annerledes. Det er derfor mange bedriftsleger har to arkiver, ett for det som gjelder arbeidsplassen og ett for andre forhold, sier bedriftslegen, før han avslutter med å si at han verken har tid eller lyst til å si mer om denne saken.

SJMs kommentar:
Vi forstår ikke hvorfor bedriftslegen skal ha to arkiver – ett for arbeidsplassen og ett for andre forhold. Ser man dette i sammenheng med at Arne fikk et ”sladdet” eksemplar av legens vurdering, er det grunn til å tro at denne bedriftshelsetjenesten opererer med det vi i SJM kaller ”skjulte arkiver”, som for øvrig er i strid med Personregisterloven og Dataloven.

Når det gjelder bedriftslegens uttalelse om at han får sin lønn fra arbeidsgiveren vil vi minne om Skattelovens § 44: ”BHT er først og fremst tillagt forebyggende funksjoner. For at tjenesten skal være fradragsberettiget som driftsutgift presiseres det at ordningen ikke skal omfatte kurativ behandling (jf. Skriv av 15.10.90 fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet.) Skattebetalingslovens § 6 nr. 1 sier: ”Medlemskap eller årsavgift ved et legesenter eller lignende med vanlig rett til behandling for sine ansatte, går langt utover en ordinær bedriftshelsetjeneste. En slik tjeneste skal innberettes som lønn og medtas i trekkberegningen etter Skbl. § 6 nr. 1. Vi spør: Hvem kontrollerer at lovverket blir fulgt? SJM har ikke funnet noen – ei heller fått noe fullgodt svar fra Finansdepartementet på dette spørsmålet.

Rettelse om bedriftslegen.
Næringslivets Ukeavis sender artikkelen om Arne til bedriftshelsetjenesten. Det kommer umiddelbart svar, som etter vår mening fortjener betegnelsen ”signifikant underholdningsverdi”. Les selv.

Næringslivets Ukeavis bragte 8. september historien om sjåføren ”Arne” som trodde han møtte til vanlig legetime, men som i ettertid ble fortalt at bedriftslegen var sakkyndig for bedriftsledelsen og dermed fritatt for legenes taushetsplikt. Bedriftslegen har i ettertid gjort oss oppmerksom på at vi har blandet sammen datoer slik at hendelsesforløpet slik vi framstilte det, blir feil:

Før bedriftslegen skrev sin vurdering av Arnes psykiske helse til arbeidsgiver, hadde Arne vært til helsekontroll og ”samtale” hos bedriftslegen. Først nærmere ett år senere har Arne det ublide møtet med bedriftslegen som vi refererte til, hvor han får beskjed om at han ikke er ønsket i bedriften. Det er noen måneder etter dette igjen han blir oppsagt
.
Bedriftslegen vil presisere at brevet om Arnes helse er skrevet etter en forespørsel fra arbeidsgiver (vår utheving). I brevet står det at han delvis bygde på ”samtalen” med Arne noen måneder tidligere, dels på opplysninger fra arbeidsgiver. Legen understreker at han i det alt vesentlige bygde på arbeidsgivers egne opplysninger i diverse brev og notater han hadde fått overlevert, og han avviser at han gikk videre med følsomme personopplysninger han hadde fått tilgang til som lege. Arbeidsgiver har tilgang til opplysninger fra helsekontroll i arbeidsgivers regi og betalt av arbeidsgiver, sier han.

SJMs kommentar:
”Denne bedriftslegen må være ukjent med Arbeidsmiljølovens § 30 som sier at verne- og helsepersonale skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, noe som står i sterk kontrast til hans uttalelser om at ”bedriftshelsetjenesten får sin lønn av arbeidsgiver noe alle arbeidstakere vet”. Som bedriftslege er han videre bundet opp av Legeloven, bl.a. § 31 (Taushetsplikt) som sier at ”en lege skal iaktta taushet og hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks legems- og sykdomsforhold eller andre personlige forhold som han får kunnskap om under sin legevirksomhet”. Slik SJM har forstått det, er Legeloven en særlov som overstyrer det generelle lovverket. Rett nok finnes det unntak, men vi kan ikke se at ”Arnes” sak kvalifiserer for disse unntakene.

Bedriftslegen opplyser at Arne ble hans pasient på et senere tidspunkt, og at han etter dette ikke har gått videre til arbeidsgiver med opplysninger han har fått tilgang til. Han sier også at han på møtet hvor han ga Arne beskjed om at han var uønsket i bedriften, gjorde ettertrykkelig oppmerksom på at han da opptrådte som bedriftens sakkyndige. Dette benekter imidlertid Arne.

SJMs kommentar:
Ser man på Legelovens § 33 (Taushetsplikt – sakkyndig), sier denne at ”Når en lege opptrer som sakkyndig, kan han uhindret av taushetsplikt gi oppdragsgiver opplysninger om forhold han har fått rede på under utførelsen av oppdraget som har betydning for dette. For øvrig har han vanlig taushetsplikt. En lege skal så vidt mulig gjøre oppmerksom på at han opptrer som sakkyndig og hva dette innebærer hvis det ikke er klart for vedkommende”.

Vi skulle tro at for å kunne bli oppnevnt som sakkyndig vil det være naturlig at det stilles krav til faglig kompetanse på lik linje med de krav som stilles til sakkyndige innenfor rettssystemet, for eksempel at uttalelser av psykiatrisk karakter krever faglig bakgrunn innenfor dette arbeidsfeltet, hvilket vi betviler at en pensjonert kirurg innehar.

Næringslivets Ukeavis avslutter rettelsen med å si at de fastholder at historien er en god illustrasjon på den rolleforvirringen som eksisterer rundt bedriftslegene, og at den reiser viktige prinsipielle spørsmål (vår utheving) rundt bedriftshelsetjenestens forskjellige roller og dens uavhengighet.

Med SJMs erfaring deler vi avisens standpunkt til fulle, og vil også tilføye at våre siste erfaringer fra våre medlemmer også medfører at vi stiller et stort spørsmålstegn ved flere private arbeidsmiljøkonsulenter, som ikke går av veien for å stille på arbeidsgivers side i retten, og ut fra samme arbeidsmetode som ovennevnte bedriftslege benyttet seg av.

Vi gratulerer Arne med utnevnelsen ”ÅRETS MEDARBEIDER”,
som til fulle viser at denne bedriftslegen tok skammelig feil og for fremtiden bør avstå fra å opptre som ”sakkyndig”.

Etterskrift:
Fra Arnes far har vi mottatt spørreskjemaet som blir brukt i denne bedriftshelsetjenesten. Det fremgår at deres hovedoppgave er:
1) bedre arbeidsmiljøet, 2) hindre helseskader.

Navn, født, adresse, arbeidssted, avdeling, yrkestittel og leders navn er innledningen på spørreundersøkelsen, som følgelig ikke er anonym. Verdien av denne undersøkelsen er minimal, i verste fall ubrukelig. Vi skulle gjerne visst svarprosenten. SJM ville anbefalt våre medlemmer å sende en avviksmelding på denne form for undersøkelse med kopi til oss. Deretter ville vi kontaktet BHT, og sendt dem vår spørreundersøkelse sammen med autentiske eksempler på oppfølgende HMS-runder.
Det mest skremmende ved denne bedriftshelsetjenesten er at de har en samarbeidsavtale med 3 andre i fylket. Vi følger med, og skjer den slags saker igjen, vil vi innklage dem for Den norske Legeforening slik vi har gjort med tre andre bedriftsleger.

Tilbake til Trakassering førsteside

Copyright © 1999-2011 Stopp JobbMobben, oppdatert 8. februar 2011